Skattemessig utflyttet etter skatteavtalen

Om du både er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett, og skattemessig bosatt i oppholdslandet etter det landets interne rett, skal bostedsspørsmålet avgjøres etter bestemmelsene i skatteavtalen mellom Norge og oppholdslandet. Dette kalles for avtalemessig bosted.

Slik det følger av artikkel 4 nummer 1 kreves at du må være bosatt i begge stater etter statenes interne rett, for at det skal være tvist om avtalemessig bosted. Det kreves også at du skattlegges på lik linje med andre bosatte i oppholdsstaten. Dersom du omfattes av særegne bestemmelser for utlendinger som unntar deler av inntekten fra beskatning i oppholdsstaten, vil du anses som bosatt i Norge etter skatteavtalen artikkel 4 nummer 1.

Hvis spørsmålet om avtalemessig bosted ikke løses etter artikkel 4 nummer 1, vil en måtte gå videre til artikkel 4 nummer 2. Etter denne bestemmelsen skal du anses som bosatt i det land der du disponerer fast bolig. Har du fast bolig i begge land, er det avgjørende hvor du har de «sterkeste personlige og økonomiske forbindelser» og betegnet som «sentrum for livsinteresse». Om dette ikke gir noe klart svar, eller du ikke har fast bolig i noen av landene, skal du anses skatteavtalemessig bosatt i det landet der du har vanlig opphold. Har du vanlig opphold i begge land skal du anses bosatt i det landet der du er statsborger. Er du statsborger i begge statene, eller statsborger i en tredje stat, må spørsmålet om avtalemessig bosted avgjøres av de myndigheter som er tillagt kompetanse etter den gjeldende skatteavtale.

Krav til dokumentasjon
Utgangspunktet til ligningsmyndighetene er at du er å anse som avtalemessig bosatt i Norge. Mener du at du er bosatt i et annet land etter skatteavtalens artikkel 4 må du derfor kunne dokumentere dette. Dette gjøres ved at du fremlegger en bekreftelse fra skattemyndighetene i det andre landet som uttrykkelig angir at skattemyndighetene anser deg for å være skattemessig bosatt der etter skatteavtalen (Certificate of Residence). Bekreftelsen må være i original og den må vise til skatteavtalen med Norge og angi hvilket tidsrom den gjelder for. Skattekontoret kan kreve at du legger fram en ny bekreftelse for hvert nytt inntektsår som du hevder å være bosatt i oppholdsstaten. Bostedsbekreftelsen kan imidlertid omfatte flere år bakover i tid, i tillegg til det aktuelle inntektsår saken gjelder.

Når de norsk ligningsmyndigheter mottar dokumentasjonen, vil de gjøre en selvstendig vurdering av hvor du skal anses som bosatt etter skatteavtalen. Vurderingen vil skje etter de kriterier som er nevnt ovenfor i artikkel 4 nummer 2.

Er du skattemessig bosatt i Norge etter norske interne regler, men bosatt i et annet land etter en skatteavtale, er det viktig å huske på at du alltid har plikt til å sende fullt utfylt selvangivelse til norske skattemyndigheter.

Reglene om skattemessig bosted i Norge ved inn- og utflytting står i skatteloven § 2-1 annet til sjette ledd.

Bosted etter skatteavtalen vil ha betydning for hvilke inntekter som kan beskattes i Norge.

Beskatning av lønnsinntekter
Dersom du er avtalemessig bosatt i Norge, men arbeider i oppholdsstaten, vil du kunne skattlegges for lønnsinntekten i oppholdsstaten. Fra dette utgangspunkt finnes det unntak. Unntaket er stort sett likt formulert i de forskjellige avtalene, og inneholder følgende fire kumulative vilkår:

• oppholdet i den andre staten må ikke overtige 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, eller i løpet av et inntektsår, og
• godtgjørelsen er betalt av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i oppholdsstaten, og
• godtgjørelsen må ikke belastes et fast driftssted som arbeidstakeren har i oppholdsstaten, og
• det må ikke foreligge arbeidsutleie

Er samtlige av disse fire vilkår oppfylt, skal du, som bosatt i én stat, men som utfører arbeid i den annen stat, likevel bare beskattes for lønnsinntekten i bostedsstaten. Vær imidlertid oppmerksom på at unntakene kan være forskjellig formulert i de enkelte skatteavtalene. Viktig at man her til enhver tid vurderer den aktuelle skatteavtalen.

Norge må her som bostedsstat sørge for at inntekten ikke blir dobbeltbeskattet. Nærmere regler om dette finnes i de enkelte skatteavtaler.

Beskatning av formue
Har du formue skal denne som utgangspunkt beskattes i bostedsstaten. Dersom bostedsstaten ikke har formuesskatt, er det enkelte skatteavtaler som sikrer Norge beskatningsretten (bl.a. den nordiske skatteavtalen). Består formuen av fast eiendom som ligger i den andre staten eller driftsmidler knyttet til et fast driftssted i den andre staten, kan formuen beskattes i den stat hvor eiendommen eller det faste driftsstedet ligger. Når det gjelder aksjer vil de enkelte avtaler inneholde forskjellige bestemmelser om beskatning. I korthet vil disse kunne gå ut på at formue som består av aksjer, skattlegges i bostedsstaten med mindre aksjene er knyttet til og utgjør en vesentlig del av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller aksjene er knyttet til et selskap som har den vesentlige delen av sine aktiva i tilknytning til fast eiendom i den andre staten. I så tilfelle kan denne formuen beskattes i den stat hvor selskapet eller de faste eiendommene befinner seg.