Ettårsregelen – skattenedsettelse på lønnsinntekt opparbeidet i utlandet

Er man ansatt hos en norsk eller utenlandsk arbeidsgiver, og har lønnet arbeid i utlandet utover en sammenhengende 12 måneders periode, vil ettårsregelen kunne gi en gunstig skattemessig posisjon.

Dersom man oppfyller vilkårene for bruk av ettårsregelen, kan man nemlig kreve at den norske skatten nedsettes med et beløp som tilsvarer den del av skatten i Norge som faller på lønnsinntekten knyttet til arbeidet i utlandet. I praksis innebærer det at man kun blir belastet trygdeavgift 8,2 % (med mindre kan dokumentere at man er fritatt for medlemskap i norsk folketrygd) samt at man får en avkortning i den del av kostnadsfradragene som kan tilordnes lønnsinntekten opparbeidet i utlandet. Det har her ingen betydning om lønnsinntekten opptjent i utlandet faktisk er beskattet i utlandet. Regelen gir imidlertid ikke skattelempning for andre inntekter eller formue. Annen inntekt enn lønn opptjent i oppholdsstaten, samt formue, vil således være skattepliktig til Norge etter de vanlige bestemmelser. Særbestemmelsene rundt ettårsregelen finner vi skatteloven §2-1, 10. ledd bokstav a til e og fsfin §2-1, og vi vil i det følgende kort redegjøre for hovedvilkårene knyttet til bruk av ettårsregelen.

Vilkår 1: Lønnet arbeid i utlandet utover en sammenhengende 12 måneders periode
For å kunne nyttiggjøre seg av skattenedsettelse i medhold av ettårsregelen, må man ha hatt lønnet arbeid i utlandet i en sammenhengende arbeidsperiode på 12 måneder eller mer. Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet faller ikke under ettårsregelen, derimot vil oppdragstakere og frilansere regnes med. Det er ikke noe krav om full stilling, men man må minimum arbeide 50 % stilling for at arbeidsoppholdet skal falle inn under ettårsregelen. Arbeidsperioden regnes fra dato til dato, og slik at oppholdet i utlandet regnes fra og med første hele kalenderdøgn utenfor Norge til og med siste kalenderdøgn utenfor Norge. Under arbeidsoppholdet i utlandet kan man ha arbeidet for flere arbeidsgivere og i ulike stater uten at dette har betydning for bruk av ettårsregelen. Imidlertid vil kortere arbeidsopphold i ulike stater kunne begrense bruken av ettårsregelen for det tilfellet skatteavtalen mellom Norge og den enkelte stat gir Norge eksklusiv beskatningsrett. Lønnsinntekt som er opptjent ved arbeid utenfor en annen stats territorium faller som hovedregel utenfor ettårsregelen. Dette innebærer eksempelvis at sjøfolk om bord på skip i internasjonal fart normalt ikke vil kunne nyttiggjøre seg av ettårsregelen. Ett unntak er imidlertid arbeid på den utenlandske stats kontinentalsokkel tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen – da typisk olje- og gass forekomster. Lønnsinntekter fra denne type arbeid vil da kunne være gjenstand for skattenedsettelse etter ettårsregelen. Er man eksempelvis ansatt om bord på skip som skyter seismikk på utenlandske staters sokkel kan således skattenedsettelse etter ettårsregelen kunne komme til anvendelse for den del av arbeidsoppholdet knyttet til sokkelarbeidet.

Vilkår 2: Krav til maksimum oppholdstid i Norge i løpet av arbeidsperioden i utlandet
Foruten å ha arbeidet i en sammenhengende periode på minimum 12 måneder i utlandet, oppstilles det et krav om at du i løpet av hver 12 måneders arbeidsperiode ikke har tilbragt mer enn 72 dager i Norge. Her er det slik at inn- og utreisedagen til/fra Norge telles med som oppholdsdag i Norge. Den maksimale tillatte oppholdstid i Norge kan tas ut samlet, og det er ikke noe krav om de tillatte antall dager i Norge må være «opptjent» før de benyttes. Det er i utgangspunktet uten betydning hva som er formålet med oppholdsdagene i Norge, men dersom oppholdet i Norge tas ut samlet og det benyttes til arbeid her i riket, vil oppholdet kunne medføre at det sammenhengende arbeidsoppholdet i utlandet anses å være avbrutt. Det nye sammenhengende arbeidsoppholdet i utlandet vil da begynne å løpe fra det tidspunkt du reiser ut etter arbeidsoppholdet i Norge, og det vil da påløpe et krav om nye 12 måneders sammenhengende arbeidsopphold i utlandet for å kunne nyttiggjøre seg av skattenedsettelsen etter ettårsregelen.

Vilkår 3: Norge må ikke ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten etter skatteavtale med arbeidsstaten jf sktl §2-1, 10 c) nr 1.
Som nevnt ovenfor, er det i utgangspunktet ingen hindring for bruk av ettårsregelen at man i løpet av det sammenhengende arbeidsoppholdet i utlandet, har arbeidet i flere stater. Imidlertid, dersom arbeidsoppholdene i de ulike stater er av kortere karakter, typisk kortere enn 183 dager i løpet av en 12 måneders periode og lønnen ikke utbetales av arbeidsgiver hjemmehørende i arbeidsstaten eller av arbeidsgiverens faste driftssted der, vil en skatteavtale mellom Norge og arbeidsstaten i mange tilfeller gi Norge en eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten. Dette vil da avskjære en bruk av ettårsregel på den del av lønnsinntekten knyttet til arbeidet i vedkommende stat. Når det gjelder arbeidsoppholdet isolert, vil dette fortsatt medregnes som del av det sammenhengende arbeidsholdet i utlandet i forhold 12-månederskravet, men lønnen knyttet til dette arbeidsoppholdet vil altså ikke være gjenstand for skattenedsettelse. I tilfeller hvor det foreligger en sokkelklausul i skatteavtalen mellom Norge og arbeidsstaten, opereres det ofte med en 30 dagers periode, der skattyter må ha arbeidet (eventuelt oppholdt seg) mer enn 30 dager i arbeidsstaten, for å kunne nyttiggjøre seg av ettårsregelen. Hvorvidt dagskravet er knyttet til arbeidsdager eller oppholdsdager eller hvorvidt dagskravet må være oppfylt innenfor inntektsåret eller en 12 måneders periode, kan variere i de ulike skatteavtaler. Her er man derfor henvist til en vurdering av den enkelte skatteavtale for den nærmere forståelse av dagskravet. Ved flere kortere arbeidsopphold i ulike arbeidsstater er det derfor viktig å undersøke om det foreligger en skatteavtale mellom Norge og den en enkelte arbeidsstat, og videre i hvilken grad denne skatteavtalen, særlig grunnet i arbeidsoppholdets lengde, gir Norge en eksklusiv beskatningsrett som da vil kunne avskjære en bruk av ettårsregelen.